Egyptiske hieroglyfer viser at gamle egyptere laget parfyme. Dette er fascinerende, siden den egyptiske kulturen er omtrent 5000 år gammel. Parfymekulturen er altså eldre enn Indias parfymehistorie og langt eldre enn europeisk parfymehistorie. Egyptiske prester var en slags tidlige parfymere, de brukte aromatiske harpikser til å ofre. Å brenne røkelse var en del av ritualet som koblet mennesker med gudene. Å glede gudene var viktig. Faraoer ble begravet med duft. Selv når arkeologer åpner graver, kan parfymene oppfattes nær den opprinnelige lukten. Foruten faraoer ble også viktige figurer begravet med duftende oljer.
Egypterne brukte ingredienser vi fortsatt kjenner i dag. De brukte sjasminolje, som nå er en av de viktigste parfymeingrediensene i klassisk parfyme. Så er det den berømte røkelsesharpiksen de brukte, samlet fra Boswellia-busken som fortsatt vokser i regionen, kjent for de harpiksholdige trærne er Saudi-Arabia, Oman og Yemen. Og selvfølgelig ble Myrra også brukt av egypteren. Myrra og røkelse er begge fortsatt samlet inn og brukt i moderne luksusparfymeri.
Historien om parfyme i det gamle Egypt er bare vagt kjent. Det antas at parfyme hadde en betydelig rolle i det gamle egyptiske samfunnet, ikke bare som en kosmetisk og aromatisk luksus, men også som et symbol på guddommelighet, status og personlig hygiene. Bruken av parfyme i Egypt dateres tilbake til minst 3000 f.Kr., noe som fremgår av arkeologiske funn som parfymeflasker, rester og skildringer av duftpåføring i graver og gjenstander. Det antas at parfyme spilte en integrert rolle i både religiøse ritualer og hverdagsliv.
Dronning Cleopatra antas å ha brukt luksuriøse parfymer. Hun eier sannsynligvis eksklusive parfymekreasjoner. For å opprettholde denne statusen av luksus ble parfymene brukt for å bevare den avdøde. Balsameringsprosessen som ble brukt i mumifisering innebar bruk av forskjellige aromatiske stoffer, inkludert myrra og røkelse blant andre. Disse stoffene bidro ikke bare til å bevare kroppen, men maskerte også luktene forbundet med forfall. Sammen med oljer ble oksygeneringsprosessene bremset og konservering muliggjort.
Kunsten å parfyme i det gamle Egypt var svært sofistikert, og involverte utvinning av dufter fra en rekke naturlige materialer. Eteriske oljer og dufter ble avledet fra plantekilder som blomster, blader, røtter og harpiks. De gamle egypterne var flinke til å lage komplekse blandinger og infusjoner for å oppnå ønsket duft. De brukte metoder som destillasjon og enfleurage (en teknikk som involverer absorpsjon av dufter av fett) for å trekke ut og bevare dufter. Folk fra ulike sosiale klasser brukte en slags, kanskje til og med billig parfyme i hverdagen.