Moskus har ingenting med moskusen å gjøre, det er fra moskushjorten, et feromonekstrakt som brukes av dyret til å kommunisere! Alle som har luktet moskus vil forstå hvorfor det brukes i så mange parfymer. Duften skinner med himmelblå skjønnhet – du føler deg lullet inn i tepper av skyer og kjenner den omkringliggende varmen og tryggheten som denne sensuelle duften er i stand til å spre. Myk, elegant og harmonisk, den varmer sjelen vår. En overdose musk brukes i Rêves Sucrés.
I tillegg til rav, sivet og castoreum er moskus også en av de animalske duftene, hvorav noen har en sterk lukt. Begrepet musk kommer opprinnelig fra det gamle indiske begrepet muskah, som betyr testikkel. Interessant nok er det i planteriket også en duft av basisnoter som lukter veldig lik musk. Den utvinnes fra frøet til moskusbusken (lat. Hibiscus abelmoschus) og er kjent som ambrettefrøolje.
I Kina, India og Persia var moskus kjent for århundrer siden som et stimulerende middel. De første nyhetene om moskus nådde Europa gjennom venetianeren Marco Polo (1254 – 1324). Senere begynte handelen fra Orienten. Moskus ble brukt både av leger (som afrodisiakum, nervegift og luktemiddel) og i parfymeri, som på den tiden, i motsetning til India og Egypt, fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa (se Grasse).
Opprinnelig kommer moskus fra moskushjorten (latinsk Moschus moschiferus), som er tilordnet en underfamilie av hjorten. Moskus føler seg mest hjemme i de fuktige fjellskogene i Sentral- og Øst-Asia, hvor de gir frie tøyler til dyredampene sine under varmen drevet av kjønnshormonene. Moskus ble (og er dessverre) normalt ikke oppnådd ved å tørke av kjertlene, men ved å kutte av moskussekken fra det drepte dyret, som inneholder sekretet i større mengder (ca. 30 g pr. dyr; 1 kg moskus = 33 døde dyr) enn kan fås fra kjertlene med en gang. Dermed ble moskusen hardt jaktet og desimert i flere tiår. På slutten av 1970-tallet ble det så sjeldent at naturlig moskus kunne selges for tre ganger gullprisen!
Den viktigste komponenten i musk er molekylet muscon. Over tid har duftindustrien lykkes i å kunstig produsere muscon og også utvikle nye molekyler som er strukturelt relatert til molekylene som finnes i naturlig moskus og derfor lukter likt. I dag, når parfymemakere snakker om musk (eller musk/hvit musk), mener de alltid hele familien av moskusmolekyler som er tilgjengelige for dem i dag. Disse syntetiske duftene blandes sammen i dannelsen av dufter for å danne akkorder og brukes dermed som basistoner. Som et resultat av dette har parfymeren ulike tolkninger av moskusduft i duftpaletten, hvorav noen skiller seg betydelig fra hverandre – også til den naturlige moskusduften. Noen moskusakkorder lukter utsøkt fløyelsmyk, rund og myk, og andre har en dyrisk undertone.
Det er utrolig at nesten halvparten av menneskene ikke kan lukte moskus, fordi det er veldig store og tunge molekyler (Dette gjelder forresten også for ravmolekylene). Likevel er det veldig fornuftig å bruke moskus i parfymer fordi dufter, selv om du ikke kan lukte dem, fortsatt er merkbare når du lukter dem i kombinasjon med andre dufter, noe som er fantastisk. Musk brukes dermed også som en effektgivende ingrediens, som er i stand til å runde av duften og også tjener til å feste duften på huden. Musk har evnen til å live opp utrolig mange parfymesammensetninger og sette de andre ingrediensene i et finere lys.